”Jægersly”

 Etter anmodning om å skrive litt om Borrebækhytta i Lillomarka, tror jeg at det er bedre jeg lar to som var lokalkjent der oppe gjøre det. Jeg tenker da først på Ole Martin Overn. Han var dattersønn til Ole Martin Borrebækken, som eide Borrebæk gård ved Bjerkebanen. Det varO.M. Borrebækkens sønn Johan Henrik Borrebæk som i 1880 bygde Borrebækhytta.Ole Martin Overn ble født i 1879, og vanket her oppe til han dro til Amerika i 1909.Han var en ganske fargerik person, for da han kom tilbake skrev han flere bøker. Blant annet Boken om Aker i 1929, han skrev også en bok som het Vestenfor Rocky Mountains 13 år som tramp. I denne boken forteller han om personlige møter med Buffalo Bill og Jack London, begge bøkene er tilgjengelig på Deichman. Han skrev også en del artikler  i 1944, i Aftenposten, som han kalte Borrebækiana og som nedenstående artikkel er sakset i fra.
                                                                Borrebækhytta.

Grefsenmarka, eller som noen i den siste tid helt uberettiget har funnet på å kalle den Lillomarka, strekker seg fra Grefsen til Nittedal og fra Maridalen til Grorud. Hele dette svære skogstykke, ca 30-40,000 mål var for 50-60 år siden et ukjent territorium for størsteparten av Oslo-ungdommen. En kunde nok møte en enslig fisker, og vår og høst hendte det nok at en ulovlig jeger snek seg forbi Årvold eller Solemskogen inn i Marka, men skauen var stor og det var plass nok for de få som vanket der oppe den gangen.

 Den første ”hytte” som ble bygd der oppe var ”Borrebækhytta” eller som den offisielt hette ”Jegersly” Den ble bygd i 1880 inne ved Eurevatn av min onkel, overrettsakfører Joh.Henr. Borrebæk, og han og hans kamerater hadde nok mang en hyggelig jakttur der oppe i de første årene. 
   Det var nok av vilt og ingen konkurrerende jegere.Borrebæk Ragnvald Pay, Nils Mørch, arkitekt Leyell, kjøpmann Kalmar Haagensen, grosserer Edvard Molstad, er alle døde. De eneste gjenlevende av den generasjon er Oskar Larsen, mange og åtti år gammel, Elias Moe, fhv. gartner ved Tøyen bot. hage, og grosserer Anton Rasmussen.
   I 1890 ble hytta påbygd, og den ble da et virkelig komfortabelt sted, rent en liten villa, og i 1902 ble hytte nr 2 bygd, og fra den tid ble hytta et oppholdsted for Borrebæk og hans venner og familie.Vi gutter av annen generasjon hadde fri adgang tilhytta hele høsten, vinteren og våren, og det var ikke mange lørdagene vi var i byen fra 1896 til 1902. Vi hadde dette vidunderlige terreng så å si for oss selv.
   I 90 årene var det kommet to hytter til der oppe . Nydalens skiklubb hadde bygd hytte ved Sinober, og grosserer Christensen hadde sin hytte borte ved Vennervatn, men de som vanket i disse hyttene så vi aldri noe til. De holdt til i nordre og vestre del av marka, og resten av terrenget hadde vi guttene i Borrebækhytta for oss selv. 
   Og så hadde vi Lillosætra da. Der fikk vi kjøpt melk, egg og poteter til en billig pris. Lillosætra var den gang en liten beskjeden, bortgjemt plass inne i villmarka, langt fra folkeskikken. Der bodde gamle Ola Sætra og hans kone Marja alene. Barna var voksne og hadde fått sine egne heimer. Helt til det siste drev Ola med tømmer og vedhogst og kjøring. Sætra hadde opprinnelig vært sæter og en slags husmannsplass under gården Lillo i Aker.Ved en grensebefaring ble Lillosætra lagt til Nittedal. Sætra ble den gang  eget gårdsbruk, og ble kjøpt av Mathiesen på Linderud.
   Ola hadde i de første årene arbeidsplikt i onnene på Linderud, 15 skilling dagen, mens Marja to tre ganger i uken fløy over skauen og leverte melk til Lillo gård. I min tid hadde Ola for lengst kjøpt sætra og hadde vært selveier i mange år.Disse to gamle bodde der oppe helt alene, og det kunne gå hele uken uten at de så folk. Ola var på arbeid ute i skauen, og Marja var heime og stelte hus og fjøs, høner og griser.
    Men hver lørdag kveld fikk de besøk av ”gutta” fra Borrebækhytta.Vi begynte å bælje og huie når vi kom til leet i sørkanten av sætervollen. Da ble det liv i de to gamle. De visste nok at det vanket litt av hvert før vi dro heim om søndagen,- kaffe, sukker, tobakk og en gang imellom litt ”sterkt”. Av og til spiste de to gamle middag nede i hytta , og da var det stor stas. Ola satt ved peisen og drakk sterk kaffe med eller uten ”Avec”, mens Marja vasket opp og skurte gulvene med krittpipa i munnen. Så drog de heim, Ola krumrygget, giktbrøten og hjulbeint, Marja trippende etter, gestikulerende og småpratende.Hun var helt til det siste lettvint og umåtelig snakkesalig. Hun måtte ha avløp for en hel ukes ensomhet og taushet.
   Vi guttene hadde i tidenes løp mange selebre gjester oppe i hytta : Redaktør Amandus Sscibsted på århanespell om våren, Sophus Aars på tiurjakt om høsten, professor Willie som fant insektetende planter oppe på Hauermosen, og direktøren fro Vilvorde planteskole i København. Han ble vilt begeistret over å finne hvite og røde blåveis. Han fikk flere planter til Vilvorde , og sendte oss til gjengjeld knoller av røde vannliljer. Disse plantet vi i Mellomputten, og de trivdes og blomstret i mange år. Så en kald vinter bunnfrøs putten, og de røde vannliljers saga var ute.
   Av andre gjester kan nevnes redaktør  Lars Holst, den kjente jeger Marius Østby, som lærte oss jakten med stående hund, storjegeren Pay fra København, redaktør av Idrætsbladet, Hagbart Wergeland, Knud Ringnes, Syver Tandberg, Edvard Tandberg m. fl.
   No er det blitt mange hytter der oppe. To-tre hytter ved Eurevatn, 5-6 hytter rundt Lillosætervollen, og for øvrig hytter ved Sinober, Kringla og Langevatn. Lillosæter har fått en flott sportsrestaurant – og skauen vrimler av folk-med andre ord : Idyllen er borte.Vårt fagre eventyr er for alltid slutt, og vi forhenværende eneherskere over hele dette herlige terreng har kun minnene tilbake, og vi får trøste oss med det som står i det fagre eventyr:
                                                                  " det var en gang”

                                                                           O.M.O

Arne Høy forteller:

( A.H. var dattersønn av Johan Henrik Borrebæk )

Jeg har tegnet en skisse av hytta slik jeg husker den. Vi tilbragte sommeren 1923 der. Jeg var da 6 år gammel, men mine erindringer derfra er ganske skarpe.Etter min fars beskrivelse ble den første delen av ”Jægersly” bygget i 1880, det er den venstre delen av skissen- Hytta ble påbygd i 1890 med den høyre delen på skissen. Først i 1902 ble den andre hytta bygd, den lå ca 20 m syd øst ( se vedlagte kartskisse, den andre hytta er merket 2.)Vi brukte ikke den i 1923, så den har vel vært reservert for tømmerhuggere.Do var plassert omtrent der jeg har merket  med et-X.

Den første delen av hytta hadde inngangen på gavlen, og jeg kan huske at det også var et vindu ut på vestsiden, altså på venstre delen av skissen. Du kom rett inn i et enkelt rom når du kom inn døren. Det sto en kokeovn midt i mot deg da, litt til høyre, ( se pipa ). Bakerst var det panelt av et lite kammers og det var en hems over dette. Du måtte nærmest krype gjennom en glugge for og komme inn dit til ” Jomfruburet” Det var en kjøkkenbenk under vinduet på vestveggen.På østveggen var det en dør som førte ut på verandaen, nærmest en svalgang mot sydpå tilbygget av 1890.

. Vi hadde alltid en god lenestol stående i huken mot øst av denne verandaen. Innenfor døren kom du inn i et langt men hyggelig rom. Mot nordveggen var det fastbygget4 etasjesenger 2+2 med en lav sittebenk foran.1880 delen av hytta var bygget i vanlig reisverk, men jeg mener at 1890 delen var i tømmer. Det var noe bordarrangement under vinduene på sydveggen. 
  Foran hytta var det et relativt flatt område som strakte seg omtrent 15-20 meter frem fra hytta. Derfra skrånet det relativt bratt bratt ned mot vannkanten. Det var vel ca 50 meter fra hytteveggen ned til vannet. Vannstanden er senere hevet, jeg tror ca 2 meter. Bekken fra putten rant vel ca 15-20 meter m. fra hytteveggen. Halvveis nede omtrent lå det en klopp over bekken, og der begynte stien opp til Lillosetra.
   Bestefar hadde en liten eike i vannet. Om vinteren ble den oppbevart i et lite hus over bekken der den rant ut av vannet i syd .Vi fisket abbor og fanget kreps i vannet.
   Bestefar var ca 15 år gammel da han fikk kjøpt hyttetomta som han ga 5 kroner for. Det blir altså ca 1875-76. Senere kjøpte han til seg et skogområde, som i familien het ”Hauerskauen” Den var på antagelig 450-500 mål. En stor bustegran litt syd av vannet var delemerke. Skogen lå ellers i retning nordover fra hytta.     Jægersly var den første hytta som ble bygd i det som den gang ble kaldt Grefsenmarka
    I 1923 lå det en hytte omtrent midt på øvre vestkanten av vannet, den tilhørte Bay. Jægersly eksisterte i 1937 da jeg var gardist, men da jeg var der oppe etter krigen, var det bare hytte 2 som eksisterte.
   Jeg slutter med et sitat fra hytteprotokollen, skrevet av en av bestefars venner

                           ”ET HUFTIG KRARA FOR HYRREBÆKBOTTA”               

                                                         Arne Høy

                       (Det var tydeligvis ikke bare maten som var god der oppe !!!)  J.B.

Arne Høy f. 1917 er sønn av Aslaug Frøydis og Alfred Høy. Aslaug var datter av Johan Henrik Borrebæk.(Som i 1892, kjøpte eiendommen av Hans Nielsen Bekkensten. Han kjøpte også samme år en eiendom av Carl Nielsen Skytten. J.H.B. gav i 1901 skjøte-gavebrev til Aslaug Borrebæk. Søsteren Fanny fikk skjøte av henne på halvparten i 1910)
   Aslaug arvet eiendommen som Borrebækhytta lå på. Den var på  en ca 450-500 mål og ble kalt Hauger skog, den ble da lagt under  Nesgutu gård i Nittedal, som Alfred Høy eide. Eiendommen ble solgt videre til Reksten ca 1950.
   På Nesgutu gård bodde Arne Høy sin bror Knut under krigen, han hadde dekknavnet ”Jørgen” og han trenet sine heimevernsvenner i skogene rundt Jægersly. Det var han som overtok Lahaugmoen, med sine folk da tyskerne kapitulerte.

  Knut. Høy forteller ( Utdrag Fra E.Heide sin bok om Lillomarka)

  Min bestefars hytte ”Jægersly” ved Aurevann, passet glimrende til øvelsene som skulle foregå innendørs, og som hvilested under øvelsene i terrenget. Det var lettvint og komme dit både fra Oslo og Nittedal, og ingen skulle tro at noe illegalt foregikk så nær folk og bebyggelse. Navnet ”Jægersly” passet også, den enkelte Milorg. soldat ble kalt jeger. Men bestefar Borrebæk hadde nok aldri tenkt på det da han bygde Oslomarkas første sportshytte der.
    Da hadde han i mange år kampert under den steinen som han senere bygde hytta på

                                                                     K.H

For vi som er litt kjent der oppe ved Aurevann, så vet vi at det lå en hytte på den plassen som er beskrevet som beliggenheten til ”Jægersly”. Men A.H. sier at det ikke var noen hytte der når han var der etter krigen ? Dette  bildet er av den hytta som lå  nøyaktig på den plassen ”Jægersly” lå på, så vidt jeg kan forstå? Bildet er tatt en gang på 1980 tallet og en eller annen gang etter dette brant hytta ned, og er nok nå borte for godt !

  Atle Sørskogen ( A.S. er vokst opp på Sørskogen like ved og er lommekjent der oppe) han sier at hytte nr 2, den som lå litt mot øst og ned mot vannet ble revet samtidig med hytta på øya, som ligger omtrent midt på vannet ved vestsida, p.ga. at Breisjøen ble drikkevann. det kan ha vært i 1956-60 åra. Det var så at det var snakk om en sone på 50 meter, som skulle være fri for hytter. !Da har vel hytte nr 2 som lå nærmest vannet blitt revet p.g.a. dette ??( overlater til leseren og avgjøre hva som er riktig her ?? )
   A.H. Forteller fra sin sommer på Borrebækhytta, at på kjøkkenet på hytta, hang det en plystrepipe, som når noen skulle til byen eller Grorud, tok de pipen med seg i lomma. De brukte den når de kom tilbake. Da hørte vi at de skulle hentes med båten.
  ( De brukte tydeligvis båten fram og tilbake til hytta, båten var plassert ved damhuset der stien går ned til Stenbruvannet )
   ( Demningen på Aurevann og Stenbruvann ble bygd i begynnelsen av 1930 )

Dette kartet er fra 1887, det står en X der Borrebækhytta lå

Disse bildene er utlånt av Benedicte Høy, Arne Høy sin søster: Dette er et bilde av J.H.B og hans kone Fanny Marie Pavels, med venner. Fanny er damen med hvit hatt og pelskrage midt på bildet, og Borrebæk står lent mot Veranda stolpen.     Dette er et bilde av ”Jægersly” ( ikke utlånt av B.H.) men antakeligvis tatt en gang på 60-70 tallet. Det ser ut som om hytta er ganske forfallen her, legg merke til at takrenna oppe i høyre hjørnet på hytta ovenfor, her er borte ? men det er nok den samme hytta. Bildet er sakset fra Heide sin bok om Lillomarka.

Dette bildet er tatt i sydenden av Aurevann, med hytta som båten ble oppbevart i om vinteren. I den bjørka som står i bakgrunnen, ble båten låst fast  med en kjetting, om sommeren.

Bildet er nok tatt fra stranden foran hytta og            sydover, J.H.B. i baksetet med pip

Dette er brudebilde av Johan Henrik Borrebæk 1860-1921 og Fanny Marie Samueline Pavels 1863-1922, bildet er tatt i 1887. J.H.B. var en entusiastisk friluftsmann, han skal etter sigende vært den første fotturrist i Østmarka. Han skrev også en rekke bøker. Planteskitser. Fugl og Trær, og ikke minst Paa uvante stier. Den siste boka blir hyppig referert til av forfattere som skriver bøker om naturen rundt Oslo.

Dette er vel tatt noe senere av J.H.B. Fra hans hjem i Anton Schjøthsgate.

  Det ser da ut som om ”Jægersly” har vært i bruk fra 1880 og fram til like etter krigen 1945-50
    Da har det nok p.g.a. eierbytte og vannrestriksjoner gått nedover med dette flotte stedet,  i dag er det bare grunnmurer og rester etter en brann og se der. Og snart har vel skogen tatt det hele tilbake ?
    Håper også at noen med dette har lyst til og ta turen opp til Aurevann og fornemme litt av den gamle villmark som engang var her. Det kan være en fin tur hit, men plassen hvor hytta lå er ganske overgrodd. Men det er godt og bruke fantasien litt, jeg synes også når jeg ser på de tre bildene av hytta, det ene fra 1910 og de  andre fra 1960 og 1980 årene, har de mange likhetstrekk, og det kan godt være at det er en hundreåring vi har og gjøre med her ?
    ( Det ser for øvrig ut som om Overns bilde av hytta, kan være tatt fra østsiden ? )

  Det finnes en Borrebæk hytte til i Lillomarka, beliggende ved Nordre Langevann. Den ble bygd av Johan Henriks Fetter, Christian ca 1930, og er i dag i bruk av noen av hans etterkommere.

                                   8/5-2002 Jan Borrebæk